Bygge og grave i forurenset grunn
Skal du bygge og grave i grunnen hvor det kan være fare for forurensning? Da må du vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. Hvis grunnen viser seg å være forurenset, så må det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før gravingen settes i gang. Dette kommer frem av forurensningsforskriften kapittel 2 "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider", se info under linker.
Hvis grunnen kan være forurenset må man undersøke grunnen også der det ikke er krav om søknad etter plan- og bygningsloven.
Hvorfor tiltaksplan?
Hvorfor må man utarbeide en tiltaksplan om man skal grave i forurenset grunn? Det er for at man ikke skal spre forurensningen til rene områder, og eksponere mennesker og miljø for fare.
Eksempler
Områder hvor det kan være naturlig å undersøke om det er forurenset grunn:
- Eiendommer som har blitt brukt til industrivirksomheter eller avfallshåndtering.
- Eiendommer der det har blitt utført flere rivninger og rehabiliteringer av bygninger.
- Branntomter.
- Eiendommer med restforurensning fra tidligere oppryddingstiltak.
- Eiendommer som ligger inntil eller nedstrøms for eiendommer som er forurenset.
- Eiendommer med alunskifer i grunnen.
- I byer er det vanlig at grunnen i eldre og sentrale bydeler er forurenset
Kjente forurensede områder
Grunnforurensningsdatabasen inneholder opplysninger om områder som man vet at har forurenset grunn. Et område kan være forurenset selv om det ikke ligger inne opplysninger om dette i grunnforurensningsdatabasen. Se link til databasen nedenfor.
Nyttige lenker
Forurensningsforskriften kapittel 2
Tilstandsklasser for forurenset grunn
Miljødirektoratets informasjon om forurenset grunn
Miljøstatus - forurenset grunn
Alunskiferkart - Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Veileder: Tilstandsrapport om grunnforurensning
Grunnforurensning - bransjer og stoffer
ENØK og miljø
Innenfor klima- og miljøområdet i Ullensakers kommuneplan (2015-2030) er det et mål om at Ullensaker kommune skal være en aktiv og langsiktig samfunnsutvikler, med en bærekraftig befolkningsvekst og arealforvaltning.
Det er viktig at kommunen legger til rette for at utviklingen blir bærekraftig. Kommunen har en utbyggingsstruktur som gjør at vi unngår å skape unødvendig biltrafikk, samtidig som nedbygging av jordressurser og friluftsområder begrenses.
Med de nye arealforslagene vil hovedtyngden av befolkningsveksten, omlag 75 %, legges til Jessheim og 15 % til Kløfta. Veksten for øvrig, omlag 10% vil fordeles på resterende tettsteder. Den langsiktige bærekraften sikres videre gjennom god tettsteds- og byutvikling hvor det er lett og attraktivt å velge å gå, sykle og bruke kollektivtransport på noen av de korte daglige reisene.
Infrastruktur inkludert overvannshåndtering må planlegges og bygges slik at de tåler mer ekstremvær med økte nedbørsmengder. Overvannshåndtering sikres lokalt. Innenfor nye utbyggingsområder må det legges mer vekt på utvikling av klimanøytrale bygg med utprøvde og framtidsrettede lavenergiløsninger. Det er også viktig at det legges til rette slik at innbyggere og næringsliv kan ta miljø-, energi- og klimavennlige valg i hverdagen. Jord- og skogens potensiale for CO2-binding må utnyttes, i balanse med andre hensyn.
Ullensaker kommune skal arbeide for en reduksjon i energibruk pr. innbygger i kommunen, og en reduksjon i utslipp av klimagasser. Ullensaker kommune skal effektivisere kommunens eget energiforbruk, og vektlegge et lavt energiforbruk i bygg og bilpark.
Kommunen skal bidra til at naturens potensial/evne til karbonbinding nyttes gjennom planlegging og forvaltning (enkeltvedtak og tilskuddsordninger).
Kommunen deltar i pilotprosjekt med hydrogen som energibærer i samarbeid med bl.a. Kunnskapsbyen Lillestrøm og OSL (H2OSL).
Naturmangfold
Mange arter og naturtyper står dag i fare for å forsvinne for alltid. Fysiske inngrep og endret arealbruk anses som den viktigste årsaken. Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven er viktige verktøy i arbeidet mot tap av naturens mangfold.
Mer informasjon om naturmangfold og arter finnes på
Ansvarsarter
Kløverhumlen er en av artene vi har et spesielt ansvar for å ta vare på her i Ullensaker. Foto: Frode Ødegaard / BB, BY
Begrepet ansvarsart brukes om arter som en region eller nasjon har et spesielt ansvar for å ta vare på i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene, da de har en vesentlig del av den naturlige bestanden. Norske ansvarsarter har 25 % eller mer av den europeiske bestanden i Norge. Flere av disse er utryddingstruede og finnes på den norske rødliste for arter. Rødlisten er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut og kjennetegnes ved at de minker kraftig i antall, er fåtallige og at leveområdene blir færre, mindre eller fragmentert.
I Oslo og Akershus finnes 203 utryddingstruede ansvarsarter, og noen av disse har en større andel av bestanden i vår kommune. Kommunen har derfor et særlig ansvar for å ta vare på disse gjennom god forvaltning, hvis de på sikt skal overleve i Norge. Ansvarsartene er særlig knyttet til kalkrike områder, naturskog, raviner, kulturlandskap og gamle trær.
Dette er Ullensaker kommunes ansvarsarter:
Artsnavn |
Norsk navn |
Rødliste |
Gruppe |
Andrena hattorfiana |
Rødknappsandbie |
Kritisk truet (CR) |
Veps |
Andrena nigrospina |
Sotsandbie |
Sterkt truet (EN) |
Veps |
Anodonta cygena |
Svanemusling |
Sårbar (VU) |
Bløtdyr |
Archtophila bombiformis |
Gulstripet bjørneblomsterflue |
Sårbar (VU) |
Tovinge |
Carex acutiformis |
Rankstarr |
Sårbar (VU) |
Karplante |
Coenonympha hero |
Heroringvinge |
Sterkt truet (EN) |
Sommerfugl |
Crex crex |
Åkerrikse |
Kritisk truet (CR) |
Fugl |
Eilema cereola |
Einerlavspinner |
Sårbar (VU) |
Sommerfugl |
Homonotus sanguinolentus |
Blodveiveps |
Sårbar (VU) |
Veps |
Nomada flavopicta |
Klokkevepsebie |
Sårbar (VU) |
Veps |
Panurgus banksianus |
sandsommerbie |
Sårbar (VU) |
Veps |
Potamogeton lucens |
Blanktjernaks |
Sårbar (VU) |
Karplante |
Bombus distinguendus |
kløverhumle |
Sterkt truet (EN) |
Veps |
Bombus subterraneus |
slåttehumle |
Sårbar (VU) |
Veps |
Les mer om truede ansvarsarter i Oslo og Akershus i rapport fra BioFokus.
Verneområder i Ullensaker
I Ullensaker kommune er det fire landskapsvernområder og tre naturreservater. Flere av verneområdene er sentrale for bevaring av grunnvannsforekomstene på Gardermoen og har betydning for å ta vare på variasjonen av grytehullsjøer i Gardermo-området. Flere av verneområdene har internasjonale verneverdier.
Fylkesmannen i Oslo og Viken er forvaltningsmyndighet for Aurmoen, Elstad, Nordbytjern og Romerike landskapsvernområder og Ljøgodttjern, Sandtjern og Svenskestutjern naturreservater.
Aurmoen landskapsvernområde
Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster i et landskap der botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer og fornminner bidrar til å gi området dets særpreg. Deler av området ligger også i Eidsvoll og Nannestad kommuner.
Faktaark om Aurmoen landskapsvernområde
Elstad landskapsvernområde
Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster og kildehorisonter i et landskap der også botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til områdets særpreg.
Faktaark om Elstad landskapsvernområde
Ljøgodtjern naturreservat
Formålet med fredningen er å verne en grytehullsjø med svært spesielle kjemiske forhold, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området særpreg. Grytehullsjøen utgjør sammen med Raknehaugen og omgivelser et svært viktig kulturlandskap.
Faktaark om Ljøgodtjern naturreservat
Nordbytjern landskapsvernområde
Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske former og ulike innsjøer av grytehull-typen. Nordbytjern ligger i en forsenkning som består av flere dødisgroper, og har stor grunnvannsgjennomstrømning.
Faktaark om Nordbytjern landskapsvernområde
Romerike landskapsvernområde
Formålet med vernet er å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde. Deler av området ligger også i Nannestad kommune.
Faktaark om Romerike landskapsvernområde
Sandtjern naturreservat
Formålet med fredningen er å bevare et område med verdifulle limnologiske forekomster, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg. Området har to grytehullsjøer, Sandtjern og Nordkulpen.
Faktaark om Sandtjern naturreservat
Svenskestutjern naturreservat
Formålet med fredningen er å verne et område med to svært forskjellige grytehullsjøer, Bonntjern og Svenskestutjern. I tillegg finnes viktige kvartærgeologiske formelementer som spylerenner og dødisgroper, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg.
Faktaark om Svenskestutjern naturreservat
Mer informasjon
Er du interessert i å vite mer om verneområder finner du mer informasjon på disse sidene:
- Statsforvalteren i Oslo og Viken: Her finner du informasjon om verneområder generelt og andre verneområder i Oslo og Viken.
- Miljødirektoratet: Har god og utfyllende informasjon om verneområder generelt.
- Naturbase: Her finner du informasjon om hvert enkelt verneområde. Både kart, beskrivelse av området, naturverdier, størrelse og lenke direkte til områdets verneforskrift ligger i her.
- Miljøstatus.no: Her finner du blant annet utfyllende informasjon om de ulike typene verneområder som finnes.
- Statens naturoppsyn: Statens naturoppsyn (SNO) fører tilsyn med verneområdene.
- Lovdata.no: Her finner du verneforskrifter for verneområdene, og kan lese de konkrete bestemmelsene for hvert enkelt område.
Publisert: 29.09.2016 08:30:45
Sist endret: 09.11.2023 09:55