Meld fra til kommunen om terrengendringer

Dersom du observerer større endringer i terrenget, setter vi pris på om dette meldes til kommunen snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Send melding til kommunen

• E-post: postmottak@ullensaker.kommune.no

Ved akutte hendelser med fare for liv og helse

• ring politiet på 112

Hva er kvikkleire?

Store deler av Ullensaker kommune ligger under «marin grense», det vil si høyeste havnivå etter siste istid. Gammel havbunn har avsettinger av leire, og her kan det være forekomster av kvikkleire.

Kvikkleire er ustabil masse som kan flyte og medføre ras dersom den kommer i bevegelse. Det er trygt å bygge på kvikkleire så lenge leira får ligge uberørt, og utbygging og gravearbeid følger myndigheters prosedyrer for utredning og sikring.

Det er påvist og kartlagt mye kvikkleire i Ullensaker, spesielt sør og sørvest i kommunen. De områdene som har størst forekomster av kvikkleire med risiko ligger i landbruksområder. Det gjelder området sørøst for Borgen (Lund), og deler av Randbydalen, samt områder vest for Kløfta (Olstad og Holum). Dette vises på faresonekartet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er direktoratet som er ansvarlig for å holde oversikt over og sette retningslinjer for kvikkleireutsatte områder i Norge

Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.

Kvikkleirerapporter for Ullensaker kommune

Kvikkleirerapporter for Ullensaker kommune

Kvikkleireskred

Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses:

1. Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.
2. Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.

Å bo i et kvikkleireområde

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Økning i antallet som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleiren overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred kan utløses av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Å bygge i kvikkleireområdet

Det er viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare. I kommuneplanens bestemmelser er det føringer for å ivareta områdestabilitet (§ 13 i kommuneplanens bestemmelser).

Det stilles krav til fagkyndig geoteknisk utredning og dokumentasjon av spørsmål om stabilitet og evt. nødvendige kompenserende tiltak før bygging, graving eller andre tiltak iverksettes.

Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt ut en revidert veileder for utredning og bygging i kvikkleireområder.

Ansvarsforhold - statlig, kommunalt og privat

Etter skredulykken i Gjerdrum, har NVE klargjort ansvarsforhold ved naturfare i eksisterende bebyggelse. I stortingsmeldingen Hvordan leve med farene (Meld. St. 15 (2011-2012) er ansvar for håndtering av naturskade, beskrevet.

Grunneiers ansvar: NVE skriver at utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Se mer om dette i brev fra NVE til Gjerdrum kommune.

Statlig ansvar

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har NVE en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen, og har anledning til å fremme innsigelse på en plan eller klage på enkeltvedtak (for eksempel en byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad.

Kommunalt ansvar

Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare.

Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3. Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet.

Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.

Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.

Privat ansvar

I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver, det vil si du som skal bygge, som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.

Mer informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred

Norges vassdrags- og energidirektorat samlet informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred