Det kan føles som et stort prosjekt å leve mer klimavennlig...

...men det trenger ikke å være det! Som en tommelfingerregel gjelder det bare å tenke seg om over hva man egentlig trenger og prøve å begrense det generelle forbruket. Uansett om det gjelder strøm, reising, klær, skjønnhetsprodukter eller bosted, så er det lurt å ta utgangspunkt i den såkalte UFF-pyramiden – det vil si Unngå -> Flytte -> Forbedre. Det betyr at det største bidraget vi kan gjøre for klima og miljø er å først unngå en aktivitet. Hvis det ikke lar seg gjøre bør man vurdere om man kan endre aktiviteten. Hvis det heller ikke lar seg gjøre bør man se om man kan endre måten aktiviteten utføres. Si at du, for eksempel, vurderer en tur til Spania. Først bør du vurdere om du må reise i det hele tatt og hvis svaret er ja bør du vurdere om du kan reise et nærmere sted, for eksempel Sverige. Hvis reisen må gå til Spania bør du da vurdere å ta den mest klimavennlige resiemåten.

Se noen tips til hvordan man leve en litt mer klimavennlig hverdag under.

Forbruk

Norge har et høyt forbruk sammenlignet med gjennomsnittet i verden. Alle varene vi kjøper bruker naturressurser og skaper klimagassutslipp når de blir produsert, når de transporteres og når det blir til avfall. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å først unngå alle unødvendige kjøp. Når du vurderer å kjøpe noe, tenk en ekstra gang – Trenger jeg dette? Har jeg noe lignende fra før? Kan jeg leie eller låne dette av noen?

Hvis kjøpet er helt nødvendig kan du i neste skritt vurdere om det er mulig å kjøpe brukt. Det er veldig mye som kan kjøpes brukt, men noen ganger kan det ta litt tid før det riktige produktet dukker opp, så man må kanskje planlegge og smøre seg med litt tålmodighet. Det kan være en stor gevinst for lommeboken også!

Hvis kjøpet er nødvendig, og det ikke er mulig å finne varen brukt, så kanskje man må bite i det sure eplet å kjøpe en helt ny vare. Men ikke alle varer er jo like! Ta deg tid til å undersøke hvis noen varer kanskje er sertifisert. Eller om det finnes gjenbrukbare alternativer for engangsprodukter, sånn som bleier. Eller hvor varen er produsert og behandlet.

Til slutt, når du har din vare, ta godt vare på den så den holder så lenge som mulig. Hvert år du ikke må kjøpe en ny er en klimagevinst!

Under er et kart med oversikt over bruktbutikker og reparasjonsverksteder i Viken. Hvis dere ser noe som mangler, send gjerne en epost til post@avfallnorge.no.

Mat

Matproduksjon og -distribusjon står for rundt en tredjedel av verdens klimagassutslipp. Mesteparten av de matrelaterte utslippene kommer fra selve produksjonen. for eksempel fra husdyrs fordøyelsesprosess, gjødsling og arealbruk. Akkurat som med andre varer har ulike matvarer ulike klimafotavtrykk, men vi kan jo ikke velge bort å kjøpe mat! Så hvilke matvarer produserer minst klimagassutslipp? Det er ikke et helt enkelt regnestykke, siden det avhenger av produksjonsmetode, transport, osv. Miljødirektoratet har publisert noen tommelfingerregler:

• Grønnsaker er i hovedsak mer klimavennlig enn dyreprodukter.
• Fisk, fjærkre og svin er i hovedsak mer klimavennlig enn rødt kjøtt.
• Godt regulerte fiskebestander betyr som regel mer klimavennlig sjømat.
• Særlig klimavennlig er sild, makrell og blåskjell.
• Råvarer som er i sesong, er generelt mer klimavennlig enn de råvarene som ikke er det.
• Poteter og pasta er mer klimavennlig enn ris.
• Meieriprodukter har relativt høyt klimafotavtrykk, og inntak av meieriprodukter kan med fordel reduseres.

Det internasjonale forskningsprosjektet Our World in Data har publisert informasjon om dette emnet, sammen med en tjeneste hvor man kan se estimerte karbonutslipp, arealbruk, vannbruk og forurensing fra produksjonen av forskjellige matvaregrupper, og sammenligne dem med hverandre. Den finner du her.

Avfall

Det er også viktig å huske på reisen til dine varer er ikke over når du putter det i avfallet. Der skal ofte på en ganske lang reise, hvor noen ting blir gjenbrukt, noen ting brent og noen ting lagt på fylling. Noe av avfallet behandles i Norge, men mye sendes til utlandet. Utslippene forbundet med avfallshåndteringen kan være store og kommer i hovedsak fra deponering og forbrenning av avfall.

Det viktigste du kan gjøre er å produsere så lite avfall som mulig, for eksempel gjennom å følge tipsene i Forbruk og være nøye med å ikke kjøpe for mye mat og lagre maten på den beste måten. I tillegg er det viktig å sortere avfallet på riktig måte – på den måten forhindrer vi at ting havner på fylling eller brennes, og i stedet kan få nytt liv!

Transport

Du kan spare mye utslipp ved å velge gåing eller sykling som fremkomstmiddel! At det er bra for helsen er jo en fin bonus. Om man skal korte distanser er faktisk ofte sykkelen raskere enn å ta bilen og man får større frihet å ta seg rundt til gjemte skatter. Se Ullensakers sykkelkart for noen av de flotte plassene man kan seg i vår kommune. Og med alle tilbehør, som barnevogn og lastevogn, kan sykkelen brukes til så mye mer! Hvis sykkelen din trenger litt kjærlighet, finnes det kommunale service- og luftstasjoner ved sykkelparkeringen på Rådhusplassen og ved skateparken i Gystadmarka - i tillegg finnes det sykkelverksteder i kommunen for det du ikke kan fikse selv. Sjekk ut kartet lenger opp på denne siden. Hvis du ikke har sykkel fra før kan du kikke innom OMGJØRAS neste gang du er innom ØRAS, de selger ofte brukte sykler til en god pris.

Av og til kanskje du skal lenger strekker som ikke sykkelen egner seg til. Da finnes det ofte gode alternativ av kollektiv transport. Tenk å se ut over Hardangervidda med en kopp kaffe i hendene neste gang du skal en tur til Bergen. Eller kjøre gjennom Øresund til Danmark mens du sitter og spiller kort.

Elektrisitet og varme

Denne nesten magiske kraft som kommer ut av veggen og gir våre maskiner liv, er helt fantastisk, men den er også en begrenset ressurs. I tillegg er mye av elektrisiteten i verden produsert ved hjelp av fossil energi. På global basis står elektrisitet- og varmeproduksjon for rundt en tredjedel av alle utslipp. Norge ligger faktisk på andre plass av land i verden som bruker mest strøm per person, så det å tenke på hvordan vi varmer og forbruker strøm i våre hjem kan gjøre en stor forskjell. Lavkostnadstiltak kan være å senke varmen, redusere vannforbruket og bruke elektronikk sjeldnere og bruke lavenergialternativer. Det vil bidra noe, men hvis man skal se store forskjeller på strømregningen kan man måtte gjøre noen investeringer, som å installere solceller, installere varmepumpe, isolere tak og vegger og bytte gamle vinduer. Enova tilbyr noen støtteordninger for energitiltak i private boliger. Sjekk dem ut her.