Hva er naturmangfold, og hvorfor er det viktig?

Naturmangfold er variasjonen av liv, landskap og geologi på vår planet.

• Geologisk mangfold er variasjonen av berggrunn, løsmasser, terrengformer og geologiske prosesser.
• Biologisk mangfold er variasjonen av arter og genetisk materiale.
• Landskapsmessig mangfold er variasjonen av de store rekkene i naturen.

Naturmangfold er viktig av flere grunner, som kan oppsummeres i tre hovedkategorier:

Økologiske grunner

Økosystemtjenester: Naturmangfoldet bidrar til funksjonen av økosystemer, som igjen gir tjenester som er essensielle for liv på jorden. Disse tjenestene inkluderer pollinering av planter, regulering av klima, vannrensing, jorddannelse og næringsstoffkretsløp.

Resiliens: Et økosystem med høyt biologisk mangfold er ofte mer motstandsdyktig mot forstyrrelser som sykdommer, klimaendringer eller invaderende arter. Dette skyldes at en større variasjon av arter kan bety flere forskjellige funksjoner og relasjoner i økosystemet, noe som gjør det mer fleksibelt og i stand til å tilpasse seg endringer.

Matkjeder: Arter er avhengige av hverandre i komplekse matkjeder. Tap av en art kan ha en dominoeffekt, som påvirker mange andre arter og hele økosystemet.

Økonomiske grunner

Ressurser: Mange av ressursene vi bruker til mat, medisiner, klær og byggematerialer stammer fra naturen. Mangfold i planter, dyr og mikroorganismer gir oss et bredt spekter av ressurser og muligheter for fremtidige oppdagelser.

Økosystemtjenester: Økosystemer gir tjenester som renser vann, regulerer luftkvaliteten, og opprettholder jordens fruktbarhet, som alle er viktige for landbruk, fiske og andre økonomiske aktiviteter.

Turisme: Mange økosystemer med høyt biologisk mangfold, som regnskoger, korallrev og nasjonalparker, tiltrekker seg turister. Økoturisme kan være en viktig inntektskilde for mange lokalsamfunn.

Kulturelle grunner

Kulturell verdi: Mange kulturer er tett knyttet til naturen og dens mangfold. Tradisjoner, religiøse praksiser og identitet kan være knyttet til spesifikke arter eller naturtyper.

Estetikk og rekreasjon: Biologisk mangfold gir skjønnhet og inspirasjon som beriker menneskelige liv. Mange finner glede og rekreasjon i naturen, og det estetiske aspektet av et rikt naturmangfold er viktig for vår livskvalitet.

Tap og bevaring av naturmangfold

Samlet sett er naturmangfold avgjørende for balansen og funksjonen av økosystemer som vi alle er avhengige av. Tap av biologisk mangfold kan derfor ha store konsekvenser, ikke bare for naturen selv, men også for menneskers helse, økonomi og kultur. Bevaring av naturmangfold er derfor en kritisk oppgave for nåværende og fremtidige generasjoner.

Mange arter og naturtyper står dag i fare for å forsvinne for alltid. Fysiske inngrep og endret arealbruk anses som den viktigste årsaken. Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven er viktige verktøy i arbeidet mot tap av naturens mangfold.

Geologi som grunnlaget for naturmangfold i Ullensaker

Ullensaker kommune har et spennende og variert naturmiljø som danner grunnlag for viktige naturtyper og arter. Kommunen har store områder med verdifulle landbruksarealer, viktige friluftsområder og natur- og landskapsverdier.

Grunnlaget til den unike naturen vi ser i kommunen i dag er den geologiske historien av området.

Les om issmeltingen og dannelsen av ravinene og dødisgropene

Naturmiljø i Ullensaker er i stor grad et resultat av nedsmelting av innlandsisen etter siste istid for 10 000 år siden. Dette istidslandskapet kan man i dag oppleve spor etter i verneområdene rundt Gardermoen. De spesielle geologiske elementene, vannforholdene og plantemangfoldet gjør at disse områdene har stor nasjonal og internasjonal verdi.

Tilbaketrekkingen av Romeriksbreen dannet de karakteristiske ravinene og dødisgropene i kommunen, spesielt på Gardermosletta. På grunn av sin beliggenhet under marin grense, det vil si under grensen for det høyeste nivået vannet nådde under siste istid, har området særlig godt og næringsrikt jordsmonn. Det opprinnelige romerikslandskapet var preget av et buktende ravinelandskap.

Raviner er små daler med bratte sider og de består av leire. De er formet av erosjon fra rennende vann, og det renner gjerne en bekk i bunnen. De spesielle fukt- og temperaturforholdene gjør at det ofte er stort biologisk mangfold på slike steder. I raviner finner man gjerne arter som ikke lever andre steder, så flere rødlista arter har tilholdssted i ravinene.

Raviner

I Norge finnes raviner oftest i leirområder avsatt under marin grense etter siste istid. Dette er områder som er vanlige i de sørlige delene av Ullensaker.

På grunn av den fruktbare jorden har mange raviner forsvunnet som en konsekvens av bakkeplanering. I dag vurderes leirraviner å være en sårbar naturtype. Ravinene Vikka og Sogna sør og vest for Oslo lufthavn ble kartlagt i 2012 og 2013, men det mangler kartlegginger av øvrige ravineområder i kommunen.

Dødisgroper

...

Grytehullsjøer

Det er et stort antall grytehullsjøer i Norge, men systemet av slike innsjøer på Romerike er både nasjonalt og internasjonalt enestående.

Verneområder

I Ullensaker finnes det åtte områder som er vernet med egne forskrifter. Fire er landskapsvernområder, tre er naturreservater og én er et naturfredningsområde. Totalt er rundt 6 prosent av kommunens totale arealer vernet.

Flere av verneområdene er sentrale for bevaring av grunnvannsforekomstene på Gardermoen og har betydning for å ta vare på variasjonen av grytehullsjøer i Gardermo-området. Flere av verneområdene har internasjonale verneverdier. Statsforvalteren i Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus er forvaltningsmyndigheten for verneområdene.

Aurmoen landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster i et landskap der botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer og fornminner bidrar til å gi området dets særpreg. Deler av området ligger også i Eidsvoll og Nannestad kommuner.

Faktaark om Aurmoen landskapsvernområde

Elstad landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster og kildehorisonter i et landskap der også botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til områdets særpreg.

Faktaark om Elstad landskapsvernområde

Nordbytjern landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske former og ulike innsjøer av grytehull-typen. Nordbytjern ligger i en forsenkning som består av flere dødisgroper, og har stor grunnvannsgjennomstrømning.

Faktaark om Nordbytjern landskapsvernområde

Romerike landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde. Deler av området ligger også i Nannestad kommune.

Faktaark om Romerike landskapsvernområde

Ljøgodtjern naturreservat

Formålet med fredningen er å verne en grytehullsjø med svært spesielle kjemiske forhold, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området særpreg. Grytehullsjøen utgjør sammen med Raknehaugen og omgivelser et svært viktig kulturlandskap.

Faktaark om Ljøgodtjern naturreservat

Sandtjern naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et område med verdifulle limnologiske forekomster, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg. Området har to grytehullsjøer, Sandtjern og Nordkulpen.

Faktaark om Sandtjern naturreservat

Svenskestutjern naturreservat

Formålet med fredningen er å verne et område med to svært forskjellige grytehullsjøer, Bonntjern og Svenskestutjern. I tillegg finnes viktige kvartærgeologiske formelementer som spylerenner og dødisgroper, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg.

Faktaark om Svenskestutjern naturreservat

Mer informasjon

Er du interessert i å vite mer om verneområder finner du mer informasjon på disse sidene:

• Statsforvalteren: Informasjon om verneområder generelt og andre verneområder i Oslo og Akershus
• Miljødirektoratet: Utfyllende informasjon om verneområder generelt
• Naturbase: Informasjon om hvert enkelt verneområde med både kart, beskrivelse av området, naturverdier, størrelse og lenke direkte til områdets verneforskrift
• Miljøstatus.no: Utfyllende informasjon om de ulike typene verneområder
• Statens naturoppsyn: Statens naturoppsyn fører tilsyn med verneområdene
• Lovdata.no: Verneforskrifter for verneområdene med de konkrete bestemmelsene for hvert enkelt område

Utvalgte naturtyper

Ullensaker har forekomster av såkalte «utvalgte naturtyper», som er den strengeste beskyttelsen en naturtype kan få i Norge.

Hva er en naturtype?

Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

- Definisjon etter Naturmangfoldsloven

Hva er en utvalgt naturtype?

Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått status som utvalgte etter naturmangfoldloven § 52. En naturtype anses som viktig dersom den oppfyller minst ett av følgende kriterier:

• den er truet (i Norge eller internasjonalt)
• den har en vesentlig andel av sin naturlig utbredelse i Norge
• den er viktig for en eller flere prioriterte arter
• den er omfattet av internasjonale forpliktelser

Det skal tas spesielle hensyn til utvlagte naturtyper ved bruk, forvaltning og arealplanlegging som berører områder hvor de finnes.

I Ullensaker er det registrert 7 områder med forekomster av utvalgte naturtyper i kategorier

• slåttemark
• slåttemyr
• hule eiker
• kalksjøer

Den geografiske plasseringen av disse, og annen naturinformasjon kan ses i Miljødirektoratet sin karttjeneste Naturbase. 

Naturtyper kartlegges etter metoden som heter Miljødirektoratets instruks. I dag er 17 % av kommunens arealer kartlagt med den metoden, mesteparten i områdene rundt Oslo lufthavn og Jessheim.

Ansvarsarter

I Oslo og Akershus finnes 203 utryddingstruede ansvarsarter, og noen av disse har en større andel av bestanden i vår kommune. Kommunen har derfor et særlig ansvar for å ta vare på disse gjennom god forvaltning, hvis de på sikt skal overleve i Norge. Ansvarsartene er særlig knyttet til kalkrike områder, naturskog, raviner, kulturlandskap og gamle trær.

Hva er en ansvarsart?

Begrepet ansvarsart brukes om arter som en region eller nasjon har et spesielt ansvar for å ta vare på i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene, da de har en vesentlig del av den naturlige bestanden. Norske ansvarsarter har 25 % eller mer av den europeiske bestanden i Norge.

Flere av disse er utryddingstruede og finnes på den norske rødliste for arter. Rødlisten er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut og kjennetegnes ved at de minker kraftig i antall, er fåtallige og at leveområdene blir færre, mindre eller fragmentert.

Dette er Ullensaker kommunes ansvarsarter vurdert i Norsk rødliste for arter 2021:

• Les mer om truede ansvarsarter i Oslo og Akershus i rapport fra BioFokus
• Faktaark om slåttehumle
• Faktaark om kløverhumle

Vassdrag og vannområder

I Ullensaker kommune er det tre hovedvassdrag; Leira, Rømua og Risa. På grunn av det inngår kommunen i tre regionale samarbeidsorganer for implementering av EUs vanndirektiv (såkalte vannområder).

Leiravassdraget - vannområdet Leira-Nitelva

Leira renner helt vest i kommunen og følger grensa mot Nannestad og Gjerdrum kommune. Etter samløp med Nitelva munner den ut i nordre del av Øyern, sør for Lillestrøm. Leira er et vernet vassdrag.

Vassdraget Leira inngår i vannområdet Leira-Nitelva.

Rømuavassdraget - vannområdet Øyeren

Rømuavassdraget starter i Eidsvoll kommune og renner gjennom den østre delen av Ullensaker kommune og videre gjennom Sørum kommune, der det senere munner ut i Glomma.

Vassdraget Rømua inngår i vannområdet Øyeren.

Risavassdraget - vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma

Risa renner fra Hersjøen i nordøstlig retning inn i Eidsvoll kommune der den munner ut i Andelva. Andelva renner i sin tur ut i Vorma rett sør for Eidsvoll sentrum (Sundet).

Vassdraget Risa inngår i vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma.

I tillegg til elvene er det i Ullensaker mange grythullsjøer, de største er Nordbytjern og Hersjøen. Grythullsjøene er spor fra istiden.

Hva gjør kommunen for å ivareta naturmangfoldet?

Det er mye kommunen kan gjøre for å ta vare på naturmangfoldet. Her er noe av det Ullensaker jobber med:

• Strategi for naturmangfold med handlingsdel
• Overvåkninger av naturtilstand i vassdragene
• Kartlegginger
• Undersøkelser

Strategi for naturmangfold

Strategi for naturmangfold skal være Ullensaker kommune sitt verktøy for oppfølging og konkretisering av målsettingene i kommuneplanen og nasjonale og internasjonale planverk. Strategien skal sørge for kunnskapsbasert, helhetlig og forutsigbar forvaltning av naturmangfoldet. Den viser hvilke grep kommunen bør ta for å stanse tap av naturmangfold, og restaurere og styrke ødelagte områder i de kommende årene, og skal ligge til grunn for daglig saksbehandling som angår naturmangfold. I tillegg skal den bidra til å skape bevissthet og eierskap til naturen hos hele Ullensakersamfunnet.

Strategien er i to deler, et kunnskapsgrunnlag og en plandel.

Kunnskapsdel

Kunnskapsgrunnlaget beskriver naturhistorien, vernet natur, kulturlandskap, naturtyper og arter i kommunen med forvaltningsrelevans. Det henvises til denne for mer inngående informasjon om naturmangfoldet i kommunen.

Som viktige arealforvaltere og forurensningsmyndigheter spiller Ullensaker og andre kommuner i Norge en viktig rolle i arbeidet med å ivareta naturmangfoldet. Formålet med Strategi for naturmangfold er derfor å øke kunnskapen og kompetansen om naturmangfold, samt å sette arbeidet i system.

Hovedmålene er:

• Kommunen skal bidra til de nasjonale og internasjonale målene for naturmangfold
• Kommunen skal ha et stort mangfold av sunne økosystemer

Strategien har også fire satsningsområder:  

Arealforvaltning

Hvordan kommunen skal skaffe, håndtere og tilgjengeliggjøre informasjon om naturmangfold, og hvordan den skal brukes for å forvalte arealene på en naturvennlig måte. Har fire mål, tre strategier og åtte tiltak knyttet til seg.

Kommunen som pådriver

Hvordan kommunen skal bygge sin egen kompetanse, samt samarbeide med innbyggere, næringsliv og frivilligheten for å ivareta naturmangfold. Har tre mål, to strategier og seks tiltak knyttet til seg.

Arter

Hvordan kommunen kan styrke det biologiske mangfoldet i Ullensaker og ivareta truede og andre viktige arter. Har tre mål, tre strategier og ni tiltak knyttet til seg. 

Naturtyper og vern

Hvordan kommunen kan bygge opp robuste og levedyktige naturområder i Ullensaker og ivareta truede og andre viktige naturtyper. Har fire mål, tre strategier og syv tiltak knyttet til seg.

Handlingsdel

Handlingsplanen beskriver 31 konkrete tiltak som skal gjennomføres frem mot 2040. For kommunen vil dette blant annet innebære at hensyn til naturmangfold blir integrert i arealforvaltningen i større grad, for eksempel gjennom kommende kommuneplan. Et godt kunnskapsgrunnlag er også en forutsetning for informerte beslutninger og god arealforvaltning, og strategien har flere tiltak vedrørende naturkartlegging og kunnskapsinnsamling.

• For eksempel er det et tiltak å innføre konseptet arealnøytralitet i neste kommuneplan. I grunn handler arealnøytralitet om netto null tap av grønne arealer gjennom å unngå nedbygging av natur så langt det er mulig, og kompensere med etablering av natur et annet sted hvis nedbygging er nødvendig.

Vassdragsovervåking

Formålet med vassdragsovervåkingen er å måle kvaliteten i vassdragene og se hvordan tilstanden endres over tid. Vassdragsovervåkingen gir også mulighet for å måle effekter av forskjellige tiltak som utføres med sikte på å forbedre kvaliteten i vassdragene

Kartlegginger og undersøkelser

Kartlegging av edelkreps (2018)

Edelkreps er en sårbar art og er oppført i den norske rødlista som sterkt truet. I 2018 ble det kartlagt edelkreps i elva Leira. I Leira har det tidligere vært kreps i store deler av vassdraget. Som så mange andre bestander har edelkrepsen også i Lervassdraget blitt svekket frem mot årtusenskiftet.

I undersøkelsen ble det prøvekrepset 45 lokaliteter for å registrere om krepsen var tilstede. Det ble også kartlagt mulige trusler og hva man kan gjøre for å tilrettelegge for krepsen der den ble påvist. I Ullensaker ble det ble påvist kreps i Tveia.

Kartleggingen ble utført av utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. 

• Faktaark om edelkreps

Undersøkelse av gummigranulat fra kunstgressbaner på avveie (2018)

I forbindelse med fokus på gummigranulat fra kunstgressbaner og problemet med plastforurensing, gjennomførte vannområde Leira-Nitelva en undersøkelse av gummigranulat fra kunstgressbaner. Formålet var å finne ut av om gummigranulat kan ha en påvirkning på vannforekomstene i vannområdet.

Kartleggingen viste at det i vannområdet Leira-Nitelva slippes ut minst 42 tonn gummigranulat til naturen fra kunstgressbaner hvert år. Det betyr at det er et stort behov for tiltak for å stanse spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner

• Kunstgressbane
• Faktaark for vannområdet Leira Nitelva

Hva kan du gjøre for å ta vare på naturen?

Å ta vare på naturen i Ullensaker kommune innebærer en kombinasjon av individuell innsats fra innbyggere, samfunnsengasjement, og politiske tiltak. Her er noen konkrete handlinger og strategier som kan bidra til å bevare og forbedre naturen i kommunen.

Delta i frivillig arbeid og engasjer deg i lokalsamfunnet

Du kan for eksempel delta i eller støtte lokale naturvernorganisasjoner som arbeider for å bevare naturen i kommunen. Du kan også arrangere eller delta i ryddeaksjoner for å fjerne søppel fra naturområder.

Engasjer deg i lokalpolitikken

Du kan engasjere deg i lokalpolitikken og støtte politikere og tiltak som fremmer miljøvern og bærekraftig utvikling. Bruk din påvirkningskraft gjennom medvirkning, for eksempel ved å delta i offentlige høringer og gi innspill til planer og prosjekter som påvirker naturen.

Gjør små tiltak

Det er mye man kan gjøre av personlige tiltak. Hvis du har en hage, så kan du bruke økologiske metoder i hagen, plante stedegne arter og unngå bruk av pesticider. Du kan også redusere ditt karbonavtrykk ved å gjøre bevisste valg i hverdagen - spise mindre kjøtt, redusere energibruk og støtte miljøvennlige produkter og tjenester.