Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typiske eiendommer som seksjoneres kan bestå av leilighetsbygg i flere etasjer, forretningsgårder, rekkehus, tomannsboliger eller en blanding av forretninger og leiligheter. En seksjonering kan bestå av 2 typer seksjoner; boligseksjoner og næringsseksjoner.

Alt som ikke er private seksjoner på en seksjonert eiendom er fellesareal. Dette gjelder all bygningsmasse som ikke er på innsiden av de enkelte boligene eller tilhørende uteareal og fellesarealer i bygg, som for eksempel veg, parkering, tak, utvendig fasade, heiser, korridorer med mer. Alle seksjonseierne er del av et sameie, og har en andel i dette fellesarealet.

For seksjonert uteareal er det krav om oppmåling for at seksjonsbegjæringen skal kunne godkjennes. Gebyr for oppmålingsforretningen vil komme i tillegg til seksjoneringsgebyret.

Om du er eier av en tomt der det er ønske om å dele opp nybygg eller eksisterende bygning(er) i flere enheter må du sende en søknad om seksjonering til kommunen.

Eierseksjonering egner seg blant annet for oppdeling av boligblokker, rekkehus og to- og firemannsboliger. Hver seksjon blir en selvstendig juridisk enhet som kan selges, kjøpes og belånes uavhengig av resten av eiendommen og de andre seksjonene. Seksjonene kan brukes både til bolig- og næringsformål, men må være i samsvar med kommunens arealplan, som bestemmer hva slags utbygging området kan brukes til. Om man seksjonerer utearealer på tomta kreves det at det avholdes en oppmålingsforretning.

Hus- og bygningseiere kan sende søknad om seksjonering til kommunen.

Seksjonene du planlegger må være i samsvar med kommunens arealplan for området. Krever seksjoneringen bygningsmessige endringer, må disse være godkjent etter plan- og bygningslovens regler for sitt formål (bolig eller næring).

For eksisterende bygninger må pålagte bygningsmessige tiltak være gjennomført før seksjonering kan skje. Hver enkelt seksjon må være en del av bygningen, men ha sin egen inngang og være avgrenset fra de øvrige seksjonene på en fornuftig måte.

For å søke om å oppdele en eiendom i eierseksjoner må skjemaet "søknad om seksjonering" fylles ut. I tillegg til dette er det en del vedlegg som er nødvendige for å få godkjent og tinglyst en seksjoneringssøknad.

Ny eierseksjonslov trådde i kraft 1.1.2018, nytt søknadsskjema må benyttes. Om dere bruker skjemaer som er utformet etter tidligere versjon av eierseksjonsloven vil saken bli avvist av Kartverkets tinglysing.

Veiledning til utfylling av skjemaet "søknad om seksjonering"

 Følgende må vedlegges når du søker om seksjonering av eiendom:

• Søknad om seksjonering (3 eksemplarer) - Må være signert av hjemmelshaver(e) eller fullmaktshaver
• Situasjonsplan (3 eksemplarer) – Skal vise eiendommens eksisterende bygninger, og kommende bygninger som skal inngå i seksjoneringen, samt oppdeling av uteareal (felles og/eller eksklusivt til hver av seksjonene)
• Plantegninger (3 eksemplarer) – Skal vise fordeling mellom seksjonene og eventuelt fellesareal/tilleggsarealer i bygning
• Vedtekter (1 eksemplar)

Hvis aktuelt:

• Beliggenhetskontroll (ved nybygg)
• Skriftlig samtykke fra urådighetshaver, dersom det er en tinglyst urådighet på eiendommen
• Eventuelle fullmakter

Ved seksjonering med eksklusivt uteareal skal følgende også vedlegges:

• Rekvisisjon av oppmålingsforretning
• Fil med digitale seksjonsgrenser/grensepunkter

Skjemaer og blanketter

Kommunen krever et gebyr for seksjoneringen.

I tillegg kreves det gebyr for:

• Oppmålingsforretning
• Tinglysing

Se kommunens gebyrregulativ for mer informasjon

Gebyrer

Ved endring av seksjonsoppdelingen av en eiendom, for eksempel en ytterligere oppdeling eller en sammenslåing av seksjoner, kreves reseksjonering. Endringer blir gjort på de aktuelle seksjonene og eventuelt fellesareal, og reseksjoneringen vil erstatte opprinnelig seksjonering.

Framgangsmåten og krav til dokumentasjon er i stor grad den samme som ved førstegangs seksjonering, men det er noen forskjeller:

• Det er et eget søknadsskjema for reseksjonering. Ikke bruk samme skjema som ved førstegangs seksjonering.
• Plantegninger må kun sendes inn ved endringer av inndeling/areal i bygning.
• Situasjonsplan må kun sendes inn ved endringer av inndeling/areal i grunn.
• Endringer som berører sameiebrøker eller størrelse på fellesareal vil normalt kreve at det legges ved et samtykke fra styret i sameiet.
• Ved deling eller sammenslåing av seksjoner kreves samtykke fra panthaverne i de aktuelle seksjonene.
• Vedtekter trenger ikke å være vedlagt

Veiledning til utfylling av «søknad om reseksjonering»

Det er mye som kan inngå i en reseksjonering. Dokumentasjon utover det som er nevnt her kan bli krevd i enkelte tilfeller.

Dersom kommunen nekter seksjonering, har du anledning til å klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgjørelse. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.

Send klagen til den avdelingen som sendte avgjørelsen. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom avgjørelsen ikke blir endret, sender kommunen klagen din videre til departementet.

Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet.

Eierseksjonsloven kap. 2 (Seksjonering)