Valdgodkjenning

For å få tillatelse til å felle elg, hjort eller rådyr må området jakten skal utføres i godkjennes av kommunen. Valdet må oppfylle minimumsgrense for minsteareal og kravet til sammenhengende areal.

Søknadsfrist er 1. mai.

Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneier.

Les mer:

• Hjorteviltforskriften
• Veileder til hjorteviltforskriften

Hjorteviltforvaltning

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Ullensaker kommune 2023-2027 ble vedtatt av Viltnemda den 09.03.2023. Denne erstatter den tidligere målsettingen fra 2009.

Forvaltningen av hjortevilt er forankret i naturmangfoldloven og viltloven med tilhørende forskrifter. Det er kommunen som er ansvarlig for å etablere mål for utvikling av hjortbestandene.

Hjort er en naturlig art for Ullensaker, og den produserer høstingsverdig overskudd i kommunen. Det er derfor åpnet for jakt på hjort i Ullensaker.

Et overordnet mål er at bestanden holdes under terrengets bæreevne. Det siktes samtidig på å holde bestanden på et nivå som er akseptabelt med henblikk på skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker og vei og bane.

Konkrete mål for gjeldende periode omfatter følgende temaer:

• bestandssammensetning
• bestandskondisjon
• bestandsutvikling
• beiteskade
• hjortepåkjørsler
• kunnskapdsinnhenting
• interkommunalt samarbeid

Les mer om de ulike målsettingene og tilhørende tiltak her.

Viltpåkjørsel

• Viltulykker og hastesaker: ring 02800 (politiet)

Ved viltulykker og i hastesaker er det politiet som først skal varsles, og som deretter vil videreformidle oppdraget til rett person. Du skal også varsle kommunen eller politiet hvis du kommer over hjortevilt som på annen måte er alvorlig sykt eller skadet.

• Skadet hjortevilt: ring 911 71 735 (Viltnemnda v/Kjell Disenbroen) eller 66 10 80 87 (landbrukskontoret i kommunen v/skogbrukssjefen)

Viltnemnda ivaretar kommunens ansvar i forhold til trafikkskadd hjortevilt (elg, hjort og rådyr). De kan også kontaktes om hjortevilt som påtreffes i naturen og viser tegn på å være sykt.

• Påkjørt kjæledyr: ring 22 40 00 00 (Mattilsynet, vakttelefon)

Ved påkjørsel av kjæledyr kontaktes veterinær eller Mattilsynet.

Plikt til å hjelpe dyr

Alle har i følge dyrevelferdslovens § 4 plikt til å hjelpe dyr:

"Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

[...]"

Grevling som gjør vesentlig skade

Kommunen og viltnemda har ikke ansvar for grevling som gjør skade. Du kan kontakte et skadedyrfirma, men det er flere ting du kan gjøre selv for å hindre at dyret plager deg eller gjør skade på hus, hage, avling eller annen næring.

Praktiske opplysninger når du har uønsket besøk av grevling

• Bind fast søppeldunker slik at den ikke kan velte
• Fjern nedfallsfrukt og annen tilgang på mat.
• Heng opp lyse plaststrimler, små plastvindmøller eller aluminiumsfolie
• Sett opp lys med bevegelsessensor.
• Sett ut en radio.
• Sett ut bokser med sterke lukter, for eksempel salmiakk og treterpentin i områder grevlingen bruker.
• Kontakt skadedyrfirma. Noen skadedyrfirma sier nei til grevlingoppdrag og vil henvise til kommunen og viltnemnda, men kommunen og viltnemnda utfører ikke skadedyroppdrag på grevlinger, ring et annet skadedyrfirma.
• Fjern oldenborrelarver fra plenen. Hvis grevlingen graver mye i hagen din, kan det tyde på at det er oldenborrelarver i jorden. Ta kontakt med et hagesenter for å få hjelp til å bekjempe larvene. Det kan også hjelpe å ha mye vanne på plenen.
• Legg ut en presenning på plenen i noen dager, dette kan hindre graving etter mark, sniler og smådyr i plenen.
• Sett opp et elektrisk strømtrådgjerde rundt hagen.
• Sette opp nettinggjerde, nedre del av nettingen bør graves ned ca. 40 cm for å hindre at den graver seg under.
• Ha hund i nærheten av hagen
• Hvis et grevlinghi er et problem ved bygning. Tett igjen inngangen med stein når grevlingen ikke er der, vanligvis om kvelden eller natten. Du må være sikker på at det ikke er grevlinger som blir fanget inne. For å undersøke om hiet er i bruk, kan du strø løs jord i åpningen og plassere en plate eller lignende foran den. Grevlingen vil lett velte platen, og den vil etterlate spor når den går inn og ut. Grevlingen ligger i hiet fra oktober/november og fram til februar/mars, avhengig av vinteren. Ved milde vintre kan den være ute store deler av vinteren. Grevlingen føder unger i mars måned. Ungene er ute av hiet først på slutten av mai eller i juni. Det er vanlig at den finner seg en midlertidig soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den.

Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning

Felling av vilt utenfor ordinær jaktsesong reguleres av viltforskriftens kapittel 3. Grevling kan avlives uten vedtak fra myndighetene (§ 3-4) dersom følgende vilkår er innfridd (§ 3-3):

1. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
2. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak.
3. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.
4. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.
5. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse.

Dersom mordyr avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives.

Les en utfyllende forklaring om skadefelling her 

For grevling som er omfattet av viltforskriftens § 3-4, kan du altså selv vurdere om vilkårene for felling er innfridd. Det kan for eksempel være for å hindre skade på avling, husdyr eller annen eiendom, eller hindre smitte- eller helserisiko i lokaler hvor det lages mat eller medisiner.

Skadefelling av grevling er dermed ikke søknadspliktig, men det er likevel viktige vurderinger som skal gjøres og dokumenteres og til slutt rapporteres til kommunen, før en eventuell skadefelling kan gjennomføres.

Det er viktig å påpeke her at skader på plen eller blomsterbed, eller at grevlingen roter i kompostbinger eller søppelkasser, ikke er regnet som skade av vesentlig økonomisk betydning, og slike skader åpner derfor ikke for å felle grevlingen etter regelverket i viltforskriften. De få skadene som kan innfri kravet for skadefelling er hvis grevlingen har gravd hiet sitt under grunnmuren på et hus og dermed påfører skade på grunnmur eller fare for skade på grunnmur. Det er kjent at grevling har tatt høner i bur, og dette kan være en grunn for skadefelling, men det skjer svært sjeldent.

Hvis du likevel kommer fram til at skadene er vesentlig økonomisk betydning, er det et krav i viltforskriftens § 3-3 bokstav a, at du først har gjennomført skadeforebyggende tiltak og at disse kan dokumenteres. Miljødirektoratet har gitt en oversikt over hvilke skadeforebyggende tiltak som er aktuelle for mange av de vanligste artene. Mange av dem er allerede nevnt.

Hvis du har forsøkt alle aktuelle skadeforebyggende tiltak, dokumentert dette og skaden fortsatt er av vesentlig økonomisk betydning, kan du vurdere skadefelling. Skadefelling skal da skje i henhold til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og viltloven § 19 som setter krav til human jakt. Dette gjelder særlig dersom det er mistanke om at dyret som gjør skade, har unger.

Den som setter ut redskaper som fanger viltet levende er ansvarlig for å hindre at redskapet er til fare for annet vilt, bufe og mennesker. Fangstredskaper skal heller ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare.

Innenfor tettbygd strøk er bruk av våpen i alminnelighet forbudt. Tillatelse må derfor innhentes fra politimyndighetene før felling foretas. 

Etter at en skadefelling er gjennomført, skal du umiddelbart rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket, jf. viltforskriften § 3-4.

Ofte stilte spørsmål

Er grevling farlig?

Grevling er et harmløst og fredelig dyr, og det er ikke farlig å ha grevling i hagen. Den kan forsvare seg hvis den føler seg truet, for eksempel hvis den blir jaget av hund og ikke kommer seg unna, men som oftest rømmer grevlingen med en gang den blir forstyrret. Er du plutselig kommet tett innpå grevlingen, trekk deg gjerne forsiktig tilbake slik at grevlingen kan forsvinne. Grevling er ikke farlig for mennesker, men ikke prøv å ta i den eller fange den. Den er ekspert på såkalt skinnangrep, dvs. at den kan gjøre korte utfall mot deg, samtidig som den skriker. Den går ikke til angrep, så forhold deg rolig.

Hvorfor har jeg fått grevling i hagen?                                                                                   

Grevlingen sover en lett vintersøvn og tærer på fettreservene gjennom vinteren. Når våren kommer, er den utsultet og på desperat leting etter mat. Derfor roter den i jorda og lager hull i plenen på leting etter biller, larver, sniler og meitemark. Dette varer som regel bare noen få uker. Når bær og frukt er modne, kan grevlingen legge sin elsk på enkelte hager der den fråtser i bær og nedfalt frukt i en kort periode. Det er vanlig at den finner seg en midlertidig soveplass i kort avstand fra matfatet. Når den ikke finner mat, forsvinner den.