Jessheim stasjon

Hovedbygningen er fra 1908 og ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den opprinnelige stasjonsbygningen fra hovedbanens åpning i 1854, brant ned i 1904 etter en mislykket skapsprengning.

Stasjonen har rommet postkontor, leilighet, kafé, butikk og restaurant. Les mer om stasjonshistorien her 

Skrivergarden på Hovin

Skrivergården ble bygget som sorenskrivergård i 1770 og ligger ved innkjøringen til Hovin kirke fra 1695. Den ble fredet allerede i 1923. Fra gårdens historie er sorenskriver Johan Korens hustru (d. 1815) sine dagbøker «Moer Korens Dagbøker» kjent for mange. Skrivergården ligger i et kulturlandskap av nasjonal verdi, som foruten kirken inkluderer Raknehaugen, hulvegene Gropavegen og Haugsgutua, en rekke andre forminner og verneverdige gårdstun.

Gården er i privat eie og representerer viktig historie. Dagens eiere fikk Ullensaker kommunes kulturvernpris i 2006 for sitt bevaringsarbeid. Både bygninger og hageanlegg restaureres samarbeid med riksantikvar og fylkeskonservator. Nylig ble det unike interiøret fra 1700-tallet i salen på skrivergården restaurert. Les mer om restaureringen her

Ullensaker prestegård

Det gamle navnet i området var Ullinshof – Ulls hov – et navn som vitner om at det foregikk kultutøvelse her i norrøn tid. På 1500-tallet ble navnet Ullensager tatt i bruk. Det har både vært flere kirker og prestegårder her etter at kristendommen gjorde sitt inntog i middelalderen. Selv om eksakt plassering har variert noe, har prestegården fra langt tilbake vært et sentralt sted i bygda – både ferdselsmessig og med tanke på at både navn og andre fornminner i området indikerer kultstedskontinuitet fra norrøn tid.
Dagens prestegård ligger på det samme høydedraget som kirken, og er godt synlig fra alle kanter.

Hovedbygningen ble bygget av sogneprest Bøyesen i 1826. På slutten av 1820-tallet gravde prestesønnen August sammen med gårdens husmenn ut en dam i hagen, hvor han også anla en øy. Henrik Wergeland var en god venn av Bøyesen-familien, og var ofte på besøk der. Det sies at han likte å sitte på øya og skrive. På 1950-tallet ble dammen drenert, og Wergelandsøya ble borte. I 2008 ble imidlertid øya og en liten dam gjenskapt, og det ble reist en informasjonstavle.

Den gamle hovedbygningen er en toetasjes laftebygning med saltak, som fikk sveitserpreg ved en større istandsetting i 1896–97. Verandaen i to etasjer stammer fra denne istandsettingen. I 1898 ble det oppført et nasjonalromantisk stabbur. Både hovedbygningen og stabburet er fredet. På tunet står også en driftsbygning fra 1920.

Foto: Norsk folkemuseum

Vokterboligen på Dragvold

Vokterboligen med uthus ligger ved Dragvollporten mellom Jessheim og Kløfta, ved Hovedbanen og Riksveg 50. Før vegomleggingen på 1930-tallet krysset jernbanen den gamle traseen til Trondheimsvegens i plan her. Anlegget er fra Jernbanens åpning i 1854, og er en av få bevarte vokterboliger fra Hovedbanens anleggstid. Både bolighuset og uthuset er fredet. 

Hauerseter militærleir

Hauerseter militærleir ble anlagt i 1941-42 som ammunisjonsleir for tyskernes militære hovedflyplass på Gardermoen. I nærheten lå både et skytefelt og øvelsesområde, jernbanelinjen og Hauerseter stasjon. Tyskerne bygde også en egen jernbanelinje som forbandt Hauerseter med flyplassen på Gardermoen.

Etter krigen ble leiren overtatt av Forsvaret, og Hærens ammunisjonslager – Arsenalet – ble opprettet i 1946. Arsenalet forsynte flystasjoner og avdelinger over hele landet med ammunisjon. Med opprettelsen av stående brigader og amerikansk våpenhjelp i 1950-årene ble virksomheten kraftig utvidet. Funksjonen som ammunisjonslager opphørte ved årsskiftet 1994/95.

Anlegget består i dag av en indre leir med kontorer, forlegninger og verksteder og en ytre leir med ammunisjonslagre og verksteder. Brannstasjonen med funkispreget tårn ble bygd på 1950-tallet og er et landemerke på Hauerseter. 52 av bygningene i leiren er fredet.

Hva betyr fredning?

Fredning er et kvalitetsstempel og er den strengeste formen for vern. Når et byggverk eller et miljø fredes, er det fordi det har betydning for hele nasjonen, og fordi det har unike kvaliteter som må sikres en forutsigbar framtid. 

Les mer om dette på Riksantikvarens nettside