Taushetsplikt

«Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgtjenesten skal hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de har fått eller som er betrodd dem «(Helsedirektoratet).

Taushetsplikten omfatter også opplysninger man får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helsepersonell.

Helsepersonell har et selvstendig og personlig ansvar for å overholde taushetsplikten.

Hensynene bak taushetsplikten er å verne om personens integritet, og gjennom det bidra til befolkingens tillitt til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetsbelagte opplysninger kan videreformidles når de opplysningene gjelder har samtykket. Hensynet til pasientens personvern og integritet kan komme i konflikt med andre hensyn, som blant annet hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet. For visse situasjoner finnes det derfor lovbestemte unntak fra taushetsplikten.

Meldeplikt

Helsedirektoratet forklarer opplysningsplikt til barnevernet: «Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten:

Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, Når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd, Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Dersom ett av disse vilkårene er oppfylt, skal helsepersonell umiddelbart melde fra til barneverntjenesten. Helsepersonellet kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt.»

Dersom Utekontakten får kjennskap til gravide som ruser seg (også over 18 år) er opplysningsplikten er utløst. Ved slike tilfeller må barnevernet kontaktes for råd.

Avvergingsplikt

Justis og beredskapsdepartementet forklarer:

«Enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge at skjer. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. På denne siden finner du oversikt over hvilke vold- og seksuallovbrudd du kan ha plikt til å søke å avverge, og hjelp til å vurdere hvorvidt du kan ha avvergingsplikt etter straffeloven. Avvergingsplikten gjelder for alle, om du jobber med mennesker og har taushetsplikt, eller om du er en privatperson. Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer. Når du skal avverge vold eller overgrep, er det viktig å samarbeide med den det gjelder – om det er et barn, en ungdom eller en voksen. Dialog og samarbeid må selvsagt tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Det kan likevel være nyttig å ha som utgangspunkt at barn og voksne har samme behovet for informasjon, trygghet og kontroll over egen situasjon.»

Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.